CPanel

For eit levande distrikts-Noreg!

Distriktet.no

  • IStørre skrift
  • Standard skriftstørrelse
  • Mindre skrift

Om oss

Distriktet er ein tverrpolitisk organisasjon for eit livskraftig Noreg!
Ta heile Noreg i bruk!

Velkommen til Distriktet.no

Velkommen til å ta i bruk heimesida til Distriktet.no. Har du synspunkt på noko av det som står på sidene, eller noko anna som gjeld distriktsutvikling, ta del i debatten.
Heim Aktuell debatt

Aktuell debatt

Den ynkelige kystbefolkningen

E-post Skriv ut PDF

Vi kan definere Norge som en sammenslutning mellom flere landsdeler. Det norske politiske systemet som ble introdusert av Arbeiderpartiet under ledelse av Einar Gerhardsen etter andre verdenskrig hadde som formål og ideologi å bygge opp en stor og sentralisert stat i Oslo/Østlandet. Konsekvensene av dette systemet/ideologien har vært ødeleggende og totalt ulønnsomt for alle landsdeler bortsett fra Østlandet. Oppbyggingen av en stor sentralisert stat har skapt en pengestrøm som har tappet alle landsdeler til fordel for å sprøyte pengene inn i Østlandsøkonomiene. Konsekvensen har vært en langt sterkere økonomisk vekst på Østlandet på bekostning av de andre landsdelene. Denne sentraliseringspolitikken har ved valg blitt markedsført som «å ta hele landet i bruk», «å bygge det norske hus» etc, og mens den store pengestrømmen gikk inn til sentralstaten i Oslo og skapte en enorm vekst der, ble småpenger sendt tilbake under betegnelsen « distriktsstøtte».

Denne markedsføringa slo an hos folk langs kysten, og ved valg ga de sin fulle tilslutning til denne politikken. Resultatet ser vi i dag; landet har fått et geografisk A-lag som har alle fordeler og et B- lag som skal betale regningen. Forfordeling og diskriminering er blitt det normale i nasjonalstaten Norge. Men, nasjonenes B-lag er fortsatt entusiastiske; de driver ikke med flaggbrenning eller annen protest mot nasjonalstaten som som undergraver deres fremtid. Tvert imot går B-laget mann av huse for å vifte med nasjonalflagget på 17-mai og vise sin nasjonale stolthet over denne nasjonale konstruksjonene som undergraver fremtiden til alle kystregionene. Hva skyldes denne innstillingen? Er det dummhet og uforstand, eller er vestlendinger, møringer, trøndere og nordlendinger enige i at bare østlandsregionen skal være fremtidens satsingsområde? Om de ønsker en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser i dette landet, hvorfor engasjerer de seg ikke? Hvor er initiativet til et samarbeid om en flelles front mot denne sentraliseringen? Hvor er engasjementet i egen fremtid? Er det bare for eller mot EU, eller for eller mot flyktninger som engasjerer kystbefolkningen?

Geir Johansen Bergen/Trondheim

 

Ofrar borna i distrikta

E-post Skriv ut PDF

 Dei siste 25 åra har kommunane uhindra fått rasere 1150 nærmiljøskular.

Små skular finst ikkje lenger. Livskraftige skular hamnar i kverna. Takten aukar på denne menneskeskapte tsunamien. Ungane betalar største prisen.

 

Born ned i 5-års alder vert no pålagde lengre og lengre arbeidsreiser til og frå skulen. Daglege bussreiser på 2 timar er ikkje eit unntak, men regelen for mange. Slikt vert gjort mot ungar, som ifylgje Opplæringslova har rett til skule i sitt eige nærmiljø. Born og foreldre blir ope diskriminerte, alt etter kvar dei bur – i landet eller innan kommunen. Barnets beste er krenka grovt. Prisen ungane betalar, er skadd helse, tapt fritid og dårlegare læringsmiljø.

 

Både statsminister Stoltenberg og kunnskapsminister Halvorsen seier at dei "ikkje vil blande seg bort i nedlegging av nærmiljøskular". Det er trist når regjeringa talar mot betre vitande. For staten grip aktivt inn i kommunane sine reknestykke allereie i dag:

·        ein stimulerer sentraliseringa gjennom måten grunnskulen er finansiert

·        staten betalar storparten av skuleskyssen 

 

Dermed legg kommunane ned skular det eigentleg er lønsamt å halde oppe.

I mange saker er kostnaden med skuleskyssen tunga på vektskåla. Ordninga fungerer som ei skjult subsidiering av skulenedlegging. Det forklarar kvifor kommunane har "hatt råd til" å fjerne 1150 nærmiljøskular frå kartet. Andre betalar gildet.

 

Dei lokalsamfunna som tapar, vert tvinga til å velje mellom to diskriminerande tiltak:

·        å måtte godta at kommunen tek frå born, foreldre og lokalsamfunn den lovfesta retten til skule i nærmiljøet – med alle dei konsekvensar det har

·        å måtte søkje privatskule på eit pedagogisk eller religiøst grunnlag, som dei eigentleg ikkje ynskjer

 

Les meir…
 

Idretten må reagere

E-post Skriv ut PDF

Distriktet.no utfordrer landets idrettskretser til å nominere egne kandidater til styret i Norges Idrettsforbund.

Vi er ferdige med en periode med Oslo-dominans i toppledelsen i Norges Idrettsforbund. Avtroppende leder Tove Paule hører hjemme i Drammen, og hun har hatt Børre Rognlien og Odd Roar Thorsen fra henholdsvis Oslo og Bærum med seg i presidentskapet. Når Paule nå trekker seg som idrettspresident er det ventet at Børre Rognlien overtar ledervervet. Om valgkomiteen i Idrettsforbundet får det som den vil kommer Rognlien til å få selskap av mange «sambygdinger» i styret. Hele ni av de tretten foreslåtte representantene kommer fra Oslo.

Idrettsbevegelsen står sterkt i alle bygder og byer i hele landet, og er en viktig del av barn og unges oppvekst. Hvert år fordeles milliardbeløp og det nedlegges utallige dugnadstimer blant lokale ildsjeler. Idrettslagene rundt om i landet sliter med ulike utfordringer. For mange innebærer lange avstander store reisekostnader, noe idretten i Osloområdet ikke har. Det er derfor ikke likegyldig hvordan Norges Idrettsforbund styrer og prioriterer. Om styret domineres av personer fra et begrenset geografisk område risikerer vi å gå glipp av både kunnskaper og nye ideer i det fora hvor beslutningene tas.

Oslodominansen gjør seg i økende grad gjeldene i alle deler av vårt samfunn. Distriktet.no oppfordrer derfor landets idrettskretser til å nominere egne kandidater til de viktige styrevervene i Norges Idrettsforbund.

 

Posten skal fram

E-post Skriv ut PDF

Arbeiderpartiets landsmøte, som nylig ble avviklet, fortjener ros for sin motstand mot EU`s postdirektiv. Viss det blir godtatt av norske myndigheter vil det føre til at Posten Norge mister sitt monopol på ombringing av brevpost i Norge. Den naturlige konsekvensen av avvikling av monopolet vil bli at vi får nye internasjonale aktører inn i det norske postmarkedet, aktører som får innpass i de mest attraktive områdene, det vil si byene, der det er billig og rasjonelt å dele ut post. Så blir vår nasjonale postaktør sittende igjen med den mindre lønnsomme distribusjonen av post i utkantene av landet. Viss Posten da skal opprettholde inntjeningen må posttjenestene bli mye dyrere. Dette så flertallet i landsmøtesalen i Folkets Hus, og det kan mennesker som er avhengige av gode posttjenester i distriktene være glade for.

  Baksiden av denne medaljen kan være at Posten, Norge mister muligheten for å konkurrere om oppdrag på det internasjonale postmarkedet. Dette er vel ennå ikke avgjort. Uansett venter vi at våre myndigheter arbeider for at mennesker i alle  deler av Norge får det tjenestetilbud de har krav på. Det kan ikke være slik at utsikter til stor profitt ved internasjonale markedsoperasjoner skal gå på bekostning av tjenestetilbudene til mennesker utover i vårt eget, langstrakte land. Vi er en nasjon som bør ha råd til å opprettholde en velfungerende posttjeneste som sikrer et likeverdig tilbud til alle nordmenn.

 

Politiker – eller journalistavsløringer?

E-post Skriv ut PDF

Det er ikke ofte at journalister ringer til redaktøren av distriktet.no sine hjemmesider. Så da en Dagblad-journalist ringte meg opp for et par dager siden og ville snakke om distriktet.no, tentes et håp. Åj, her har vi endelig noen som kan være interesserte i denne brubyggerorganisasjonen for distriktene. Vel har vi ikke skapt de store overskriftene den tida vi har eksistert, men potensialet er stort- og kanskje Dagbladjournalisten ville ha en stemningsrapport fra distrikts-Norge, tenkte jeg. Men optimismen på vegne av organisasjonen viste seg ubegrunnet. Dagbladjournalisten var ute etter informasjon om Liv Signe Navarsete som de siste dagene ufrivillig hadde kommet i medias søkelys på grunn av en klokke hun hadde fått i gave etter en skipsdåp.

Les meir…
 

Folkelig engasjement nytter

E-post Skriv ut PDF

Eldar Høidal

Det er godt å se at folkelig engasjement kan utgjøre en forskjell. Det var tydelig at de som har makt og myndighet til å sette i gang kraftoverføringsprosjektet gjennom Hardanger hadde bestemt seg: Linjene skulle gå gjennom luft, for her hastet det med å få mer strøm fram til Bergen. Men så mobiliserte folk. De som bodde langs den planlagte traseen, folk fra turistnæringa, naturvernere over hele landet, kunstnere og lokalpolitikare sa ifra. Vi vil ikke ha disse linjene og stålkonstruksjonene i et av Noregs vakreste naturområder. SV`s nestleder, Audun Lysbakken, sa at politikerne ikke kunne la være å ta hensyn til denne motstanden: Når alle som er berørte av et utbyggingsprosjekt sier så klart nei, ville det være en demokratisk katastrofe om de som bestemte likevel sa ja, i følge Lysbakken.

Det har vært nokså stille fra Lysbakken etter at han ble statsråd. Men vi stoler på at statsrådtaburetten ikke har tatt meningene vekk fra den gode Bergens- og SV-politikeren. Det er godt å se at regjeringen nå har gjort en liten kuvending i kraftsaka og bestemt seg for å sette ned utvalg som skal vurdere både kraftbehovet, og alternative måter å føre krafta fram til Bergen på. Dette hadde nok ikke skjedd uten at folket på grasota sa fra. Det gjør inntrykk når lokallag i SV og AP legges ned i protest mot beslutninger, eller beslutningsvegring, fra partifolk mer sentralt plassert.

Hardanger-saka har vist at det kan lønne seg å lytte til hva folk som er berørte av en sak mener, før en konkluderer. Politikere som bare lytter til etablert ekspertise står i fare for å fjerne seg fra velgegrunnlaget sitt. Og det er en skummel vei for folkevalgte maktutøvere. Vi får håpe at sentrale politikere i den videre prosessen gjenvinner tillit ved å gjøre fornuftige valg. Og at de overfører erfaringen fra Hardanger-saken til andre saker der folks verdioppfatninger blir sterkt utfordret.

Eldar Høidal

Distriktet.no

 

Pose og sekk

E-post Skriv ut PDF

Av Kjetil Tandstad

Vi er så få her i landet. Og vi møtest så sjeldan. Og når vi endeleg møtest, har vi sjeldan tid til ein prat. Det gjeld ikkje minst i vårt grisgrendte område av fedrelandet her vi må springe beina av oss etter alt vi må ha.

Bygdene blør. Ungdommen flyttar og arbeidsplassane rømer etter. Snart er det berre pensjonistar igjen. Det som trengst er eit nytt kulturhus med kafé og kunstgalleri, formiddagskonsertar og eldrebingo. Det er ei skam og eit sakn at kommunen ikkje har ei scene som stettar krava for omreisande teater. Om ikkje akkurat for vår eigen del. Men vi tenkjer på den oppveksande slekt. Dei blir kanskje buande i heimbygda om vi kan lokke med eit skamlaust amfi og det siste frå Jon Fosse på ei scene med internasjonale mål.

Eit godt lokalsamfunn treng sin eigen nærradio for å knyte oss saman og skape samhald med quiz og årgangspop. Vi bør ha hotell med spa og gjerne ein nattklubb for turistane. I det minste bør det vere grunnlag for ein skikkeleg pub. Vi høyrer til dei som er villige til å gå langt for halde den lokale skjenkjestaden gåande gjennom vinteren, men vi kan ikkje gjere det åleine. Vi etterlyser den gode gamle dugnadsånda. Blir puben borte, er kanskje Posten den neste. Så reiser dyrebutikken og dermed er avfolkinga i full gang. Berre frisørane blir igjen, men vi kan ikkje alle leve av å klippe kvarandre. Vi må ha nokre hudterapeutar og solstudio også, om vi skal få barnefamiliane til å flytte tilbake.

Les meir…
 

Kvifor ta vare på nærmiljøskolen?

E-post Skriv ut PDF
Tordis Irene Fosse

Det går ei nedleggingsbølgje gjennom landet: I takt med anna sentralisering blir også dei små skolane borte. Sidan 1986 er mellom 900 og 1.000 skolar nedlagde i Noreg – for det meste små grendeskolar. Dette blir sentralstyrt bl.a. ved at fylkeskommunen tek mesteparten av skyssutgiftene. I kommunane er det kommunebudsjettet som gjeld (”skitt i Norge”?); det kan sjå ut til å vera kroner å spara. Eit eksempel er Sør-Fron. Her føreslår administrasjonen å kutte frå tre til to skolar med deling av Liene mellom Midtbygda og Harpefoss. På Facebook kom det sist haust ei aksjonsgruppe som går inn for å ha ein felles skole som kan ”samle bygda”. I februar spratt det opp ei raskt veksande gruppe, som vil behalde alle tre skolane og arbeider ”for levende grender og bygdesamfunn”.

Liene oppvekstsenter, minst i Sør-Fron og mest nedleggingstruga, har 63 elevar, etter prognosen mellom 62 og 67 fram til 2015, og 50 i 2016. Rundt 40 elevar er ideelt, seier professor Jon Olav Myklebust. Mindre enn 10-12 elevar kan vanskelegare forsvarast, seier professor Karl Jan Solstad. Slik sett har mange nedleggingstruga skolar mye å gå på i lang tid framover. Liene kan likevel kallast ”liten” fordi det til dels er nødvendig aldersblanding, og fordi han blir omtala som ”for liten” av somme. Ein tredel av skolane i landet har under 100 elevar, så førebels er Liene i godt selskap og ikkje merkverdig. Og kan ein vera sikker på utviklinga av barnetalet – skal ein legge opp til nedgang? Ein samla skole i Sør-Fron ville ikkje bli ein gigantskole. Likevel er det forskjell på større og mindre, og særleg på fulldelt og fådelt (aldersblanding). Sør-Fron er ei bygd med mye som er felles; samtidig er det grender her, og forskjell på om det er skolar i grendene eller ei.

Les meir…
 

1.mai 2010: Ministrar med mål og meining

E-post Skriv ut PDF

Av Roar Solheim

Industriflaggskipet vårt, Norsk Hydro, har 23 000 medarbeidarar i meir enn 40 land, og verksemder på alle kontinent. Brorparten, om lag 67% av eigarinteressene i Hydro, er på norske hender. Den norske staten eig åleine 43,8 %. Staten Qatar ligg på den arabiske halvøya. Qatar er eit emirat med 1 300 000 innbyggarar (juli 2008). Norsk Hydro har investert tusenvis av millionar norske kroner i ein diger aluminiumsfabrikk og eit stort kraftverk utan CO2-rensing i landet. Noreg har altså, trass fagre ord, bygd eit stort gasskraftverk utan reinsing i Qatar. Men slikt kan ikkje regjeringa tillate her heime. Det hadde rett nok fjerna alt tenkeleg grunnlag for pratet om kraftunderskot på Møre. Men nei, då blir det global miljøkatastrofe. Hykleriet lenge leve!

Til saman er det investert rundt 33 milliardar kroner i prosjektet. Norsk Hydro har leia bygginga. Dei fleste av dei rundt 20.000 tilsette var asiatiske framandarbeidarar som jobba for luseløner. Arbeidarane fekk ikkje ein gong lov til å organisere seg. Det er ikkje uventa om 1000 lågtløna uorganiserte framandarbeidarar held fram i drifta av fabrikken. Allereie i desember i fjor starta produksjonen av aluminium i Qatalum fire mil sør for Qatar sin hovedstad Doha. Den 12. april 2010 vart vedunderet offisielt opna. Sjølvaste Kronprins Haakon Magnus av Noreg tok fri frå miljøarbeidet sitt her heime og var absolutt til stades. Han velsigna Qatalumfabrikken med lågtløna arbeidarar, forureinande gasskraftverk og elles heile pakken. Eit skikkeleg kongsemne skal kunne brukast til alt!

Les meir…
 

Dårlige økonomikunnskaper i distriktene

E-post Skriv ut PDF

Av Petter Vatn

Norge har i alle år benyttet pengepolitikken til å stimulere sentralisering av privat og offentlig virksomhet til Oslofjord regionen. Prinsippet er det samme som vestlige land bruker som motkonjunkturpolitikk i finanskrisen. Kunnskapsløshet hos distriktsbefolkningen kan være årsaken til at denne utviklingen fortsetter å forsterke seg.Den britiske økonomen John Maynard Keynes formulerte en teori som litt forenklet sier at det offentlige kan påvirke den innenlandske etterspørselen etter varer og tjenester ved å øke offentlige utgifter i form av økte investeringer og økt offentlig etterspørsel etter varer og tjenester. På grunn av en positiv multiplikatoreffekt vil dette bidra til en selvforsterkende vekst i økonomien. Keynes teori har fått fornyet aktualitet i forbindelse med den pågående finanskrisen. Så å si alle nasjoner har brukt offentlige stimuleringspakker for å få fart på økonomien.Det geniale med Keynes teorier er at de kan brukes av offentlige myndigheter til å styre samfunnsutviklingen i en ønsket retning. Ved å øke offentlig pengebruk kan man stimulere til økonomisk vekst. Ved å redusere offentlig pengebruk kan man redusere den økonomiske veksten (noe som er aktuelt når en økonomi er i ferd med å ”overopphetes”). Om myndighetene ønsker å styre den regionale utviklingen innenfor et lands grenser kan man stimulere til vekst i et område ved å øke offentlig pengebruk, mens man kan bremse utviklingen i andre områder ved å redusere den offentlige pengebruken. I et land som Norge, som kanskje har verdens største offentlige sektor (relativt i forhold til folketall og økonomiens størrelse) vil myndighetenes styring av økonomien over sine budsjetter være særdeles effektivt.

Les meir…
 

Svar til ein statsråd.

E-post Skriv ut PDF

Fredag 24. april 2009 hadde olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (41år) eit lesarbrev i ei regionavis under overskrifta  ”Rett til nett”.  Kanskje brevet er ei  trøyst  til tidlegare Senterpartiveljarar som vurderer å byggje småkraftverk?  Visse selskap vil vere med på slikt.  Dei  kjem med  ferdigskrivne  kontraktar  og søte  kaker. Kontraktane er svært gunstige  - for selskapa. Vel bøndene andre samarbeidspartnarar, kan det bli vanskeleg med linjekapasiteten.  Men Oslo-avisene fokuserer ikkje på slikt, så dette veit ikkje statsråden. Med den forma som  minister-brevet har fått, vil nok  mange diverre tolke  teksten  som ei halvkveda vise med langt på veg  ja til 420-kV-luftspennet  Fardal-Ørskog . Kva som måtte vere Riis-Johannesen sitt eigentlege ærend, spelar mindre rolle.  Skaden er no eit faktum.

Statnett  kan  ikkje garantere at  den frykta Monsterlinja blir det siste store  luftspennet  mellom Møre og Sogn. Kommunane  som  får linja tredd nedover seg, er sterkt opprørte.  Ordførarane  krev kabelalternativet  skikkeleg utreia.  Statnett nektar. Somme meiner vi kan byggje gasskraftverk i Romsdal, og slutte med hykleriet der vi brenn  gassen i utlandet, og spelar  miljøheltar  her  heime. Mange meiner at  luftspenna, småkraftverka og vindmølleparkane  i sum  tyder ei for stor belastning  på  naturperla Vestlandet. Dei krev  at staten  skal leggje søknadene til sides  til vi har fått ein skikkeleg  plan for  landsdelen.  Det bør setjast ned ein brei  kommisjon som får i oppgåve å komme med framlegg til ein ny, samla plan for utbyggingane.  Skal Vestlandet i framtida  bli  berre ein strengstrypt og avfolka energiproduserande region ? Eller skal landsdelen  vere noko meir? Er det  Oslo-kameratane  som i tilfelle skal avgjere dette åleine, eller skal folk på Vestlandet  også  takast med på råd, og ikkje berre bli  snakka etter munnen  i tallause høyringsmøte der ingen frå Oslo lyttar aktivt?Tidspunktet statsråden har valt for lesarbrevet er maksimalt  uheldig. Konsesjonssøknaden  for Fardal-Ørskog  er under behandling i NVE.  Prøver statsråden  å påverke arbeidet  til NVE?  Brevet  er  i alle høve ei uhyre klossete greie, og set pinlege spørsmål om politisk og administrativt kompetanse. Departementet til  Riis-Johansen er ankeinstans i saker som dette, og det er mykje truleg at  den avgjerda NVE gjer, blir anka nettopp til Olje-og energidepartementet.  Spørsmålet er om Terje Riis-Johansen no  er skikka til å leie ankehandsaminga?  Har han gjort seg sjølv ugild i denne saka?  Statsråden har ikkje berre skote seg sjølv i foten, han har også  lagt nok ein stein på børa  til statsministeren.  Statsråden har heller ikkje gjort det  lettare for oss  på Vestlandet som  framleis har stor sans for  Liv-Signe Navarsete og Per Olav Lundteigen. Kva parti skal vi stemme på no?  Men eitt er sikkert: Vi ofrar ikkje arvesølvet Vestlandet for nokre maktlause, mottetne taburettar. Der går grensa.

Roald Solheim

 
Side 1 av 2

Siste kommentarar